21.08.2022 - skrevet av: Kyrre Dahl - Flere innlegg: i ARKIVET
VR IC på Vasa stasjon
Jeg ankom Finland med ferje fra Umeå slik at Vasa ble utgangspunktet for turen. Etter en dag i den middels store og akkurat passe interessante byen Vasa ( Vaasa på finsk ) var tiden inne for en uke på skinner. Førsteinntrykket var ikke helt topp, ettersom det var arbeider like utenfor stasjonsbygningen og det var ikke helt åpenbart hvor jeg skulle gå for å komme inn. Men, på perrongen sto et flott togsett.
1. klasse på finske IC-tog
De finske statsbanene, VR, benytter stort sett dobbeldekkere til sine langdistansetog. Disse togene har en rekke fasiliteter, som 1. klasse og egen cafe-vogn med panaoramautsikt fra annen etasje. Det er også en avdeling for barn og som sagt kan du velge om du vil sitte i 1. eller 2. etasje. Jeg hadde en førsteklasses billett og 1. klasse hos VR gir bedre plass mellom stolene enn på 2. klasse ( 2 + 1 stol i bredden ), samt gratis kaffe og vann. Det er også en viktig ting, det er ikke mulig å gå gjennom 1. klasse, noe som bidrar til en roligere opplevelse.
Cafe-vogn hos VR, 1. etasje
Disse togsettene er imponerende behagelige og selv i høy hastighet ligger de veldig stødig på skinnene. Du får en følelse av å flyte avgårde helt uten fartsdumper. VR bruker også noen krengetog, kalt Pendolino, på langdistanse. Disse togene synes jeg er mye mindre behagelige og her blir du slengt litt fram og tilbake. Poenget med disse er at de skal kunne kjøre fortere i svingene, men for å være ærlig så undres jeg litt for de to togtypene tok tilsynelatende like lang tid på de strekningene jeg tok. Noe som er forståelig ettersom det i all hovedsak er enkeltspor. Jeg antar Pendolinoen kommer til sin rett på andre strekninger.
Typisk utsikt fra togvinduet i de tusen sjøers land
Disse to togtypene kan du møte over hele Finland, som dermed har noen tog som går svært langt. Du kan ta dagtog mellom Helsinki og Rovaniemi men det går også nattog som går enda lenger, til Kemijärvi og Kolari. Da er du omtrent så langt nord du kan komme med tog i Norden. Jeg testet ikke nattogene i Finland, men etter hva jeg skjønner er disse også dobbeldekkere og med behagelige sovemuligheter. Siden mange reiser tar lang tid er det godt å vite at togene er bra. Det er ofte langt mellom stoppene også, f.eks en hel time mellom Oulu og Kemi. Det er ingen lokaltog her heller.
En typisk finsk jernbanestasjon
I tillegg til Intercity-togene går det også lokal og regiontog, men disse er i all hovedsak konsentrert rundt Helsinki. I det hele tatt er Helsinki navet i finsk jernbane og de aller fleste tog har start eller endestasjon i Finland. Det går noen tog på tvers av landet, men disse har gjerne bare et par, tre avganger daglig. Rundt Helsinki er det såpass mange tog at de fungerer som en slags metro med avganger flere ganger i timen. Under mitt besøk var togene til Russland innstilt så de kan jeg ikke si så mye om.
Pendolino
Stasjonene i Finland varierer fra enorme katedraler, som Helsinki, til å være mer eller mindre nedlagt og alt innimellom. Jeg fant en rekke trivelige cafèer på stasjoner og mange hadde en eller annen form for kiosk. Det virket dog ikke som om det var noe særlig betjente billettsalg, bortsett fra i Helsinki. Nå hadde jeg Interrail-billett så det var ikke noe jeg så veldig godt etter, heller. Arkitekturmessig var det veldig mange stasjonsbygninger i tre, de på bildene her er ganske typiske.
Nokia stasjon
Jeg var til tider veldig imponert over finske tog, men etter å ha blitt kjent med systemet er jeg en tanke mindre imponert. Årsaken er at det er ofte lav frekvens og togene går litt i hytt og pine. Ofte bruker man en slags tre timers frekvens som er litt vanskelig å forholde seg til, særlig hvis du trenger å bytte underveis. Det er også litt forvirrende at dobbeldekkerne, som uansett er fine, kommer i forskjellige utgaver. På en tur var det flott cafe i to etasjer mens på en annen tur var det ingen servering overhodet.
Lokaltog mellom Nokia og Tampere
Jeg har så langt ikke nevnt utsikten fra togvinduet og det er en grunn til det. Er du glad i skog og innsjøer så er dette drømmelandet. For andre er det spennende i et par timer og så blir det en tanke kjedelig. Noe som sikkert er grunnen til at de fleste passasjerer stirrer ned i sin mobiltelefon under reisen. Et lite unntak var innkjøringen til Tampere nordfra, som jeg klarte å fange på video, se nedenfor. Forøvrig var det mye folk på mange avganger, så hadde jeg ikke reist på 1. klasse så hadde jeg kanskje måttet stå. Jeg har fortsatt ikke funnet noen måte å reservere sete for de som har Interrail-billett. Men, det var bare inn og ut av Helsinki at det var såpass fullt at det kunne blitt et lite problem.