16.02.2026 - skrevet av: Kyrre Dahl - Flere innlegg: i ARKIVET
Noen togreiser går ikke helt som planlagt. Det var for sikkerhets skyld heftige forsinkelser på begge de togene jeg reiste med under denne togturen mellom Nimes i Frankrike og Girona i Spania. Men, det var også andre forviklinger den dagen.
Utsikt fra togvinduet mellom Nimes og Perpignan
Allerede kvelden før reisen fikk jeg en anelse om at det ville bli utfordringer. Den første delen av togturen var en kort tur med lokaltog fra sentrums-stasjonen i Nimes til stasjonen Pont du Gard som ligger et stykke utenfor selve byen på den relativt nye høyhastighetslinja som går utenom Nimes. Allerede kvelden før ble jeg varslet om at toget ville bli forsinket!
Utsikt fra togvinduet
Nå må det nevnes at franske tog går etter en litt mer tilfeldig timeplan enn f.eks togene i Tyskland og Norge. Jeg skulle på SNCFs hurtigtog fra Paris i retning Barcelona som skulle plukke meg opp på Nimes Pont du Gard like før kl. 11 på formiddagen. Problemet var at det var ingen lokaltog som egentlig passet til den avgangen. Det gikk riktignok et lokaltog som ville være på Pont du Gard 4 minutter før hurtigtoget skulle gå, men klok av skade ville jeg ikke satse på at det gikk bra.
Utsikt fra togvinduet mellom Nimes og Perpignan
Derfor ble det eneste fornuftige å ta lokaltoget som skulle være på Pont du Gard ved ni-tiden, det var ingen andre avganger mellom de to. Dermed hadde jeg egentlig nesten to timers ventetid på Pont du Gard. Derfor ble jeg ikke veldig bekymret når jeg kvelden før fikk melding om at toget ville bli en halv time forsinket for noe jeg tror betød ekstra teknisk sjekk som måtte foretas på morgenen. Men, det ble vesentlig mer enn en halv time forsinkelse.
Langt ufrivillig opphold på Beziers stasjon
Nesten en time forsinket kom lokaltoget fra Narbonne inn på sentrums-stasjonen i Nimes og forviklingene stoppet ikke der. Det viste seg at dette toget skulle deles opp og det var rett og slett elendig informasjon om dette på plattformen. Jeg hadde heldigvis sjekket appen SNCF Connect grundig og forstod at det ble oppdeling og sto på riktig sted på plattformen. Det i seg selv var også flaks fordi toget stoppet til og med feil i forhold til oppmerking på plattform. Og det ble selvsagt enda mer forsinkelse fordi det stod 100 mennesker som skulle være med toget på feil side av plattformen. Fransk kaos der, altså.
Utsikt fra togvinduet
Nåvel, vi kom oss av gårde og det gikk greit for meg, fikk bare en drøy halvtime ventetid på Pont du Gard som egentlig var en ganske kjedelig stasjon. Og neste tog ankom plattformen til riktig tid. Dette var TGV InOui som går mellom Paris og Barcelona med da mitt stopp i Girona. Jeg hadde plass på første klasse, nede i en dobbeldekker som forøvrig ble delt opp på neste stasjon, Montpellier Sud de France. Bare den første delen av toget går videre til Spania. Moralen er at du må passe på at du er i riktig del av toget!
Utsikt fra togvinduet mellom Nimes og Perpignan
Allerede like etter Montpellier fikk vi første varsel om at det ville bli nye forsinkelser. Etter hvert kom beskjeden om at dette toget ville bli stående lenge i Beziers. Årsaken var uautoriserte folk i skinnegangen og ingen tog kunne kjøre forbi litt lenger framme. Dermed ble vi stående på stasjonen i Beziers i hele to timer før vi kunne kjøre videre. Det skal sies at det var mye informasjon fra personalet, men det aller meste var på fransk og spansk. Bare det aller viktigste ble gjentatt på engelsk.
Utsikt fra togvinduet
Jeg må også nevne at det var god stemning ombord, jeg hørte aldri noen som kjeftet på ansatte eller var sure på noen som helst måte. Vi fikk også utlevert vann hvis vi ønsket det. Jeg satte også pris på at vi sto på en stasjon og dermed kunne gå ut og få litt luft mens vi ventet. Jeg fikk forøvrig tilbake 25 % av billettprisen fra SNCF etter å ha søkt om det via hjemmesidene. Det var en ganske krøkkete prosess, som jeg ikke anbefaler å bry seg om hvis det er lite å hente. Min billett kostet 78 euro, så jeg fikk tilbake 19,50 euro så det er jo litt penger.
Endelig framme i Girona
Det som kom litt i skyggen av alle utfordringene var at det egentlig er en fin togtur som til tider går nesten ute i Middelhavet. Så i lange perioder var det en nytelse å bare stirre ut av vinduet. Mellom Montpellier og Perpignan kjører fortsattt togene på den gamle hovedlinja som går innom mange små og litt større byer langs kysten. Så det er en togtur jeg gjerne vil gjenta, utsiktsmessig. Den siste delen av reisen gikk på en relativt ny høyhastighetslinje der man passerer grensen mens man kjører i en lang tunnel.