03.12.2024 - skrevet av: Kyrre Dahl - Flere innlegg: i ARKIVET
I Statsbudsjettet for 2025 er det viktige signaler om satsing på tog til utlandet, og da spesifikt en utredning om hvordan man skal få til dagtog til København. Dette er absolutt et skritt i riktig retning. Men, hvorfor er det ikke tog til København i dag? Det har sine grunner...
SJ 3000 er hurtigtoget som kjører mellom Gøteborg og Malmø
Dette er hva som står i statsbudsjettet: "Stortinget ber regjeringen legge til grunn trafikkstart senest innen 2026 for direkte dagtog fra Oslo til København og/eller Hamburg, herunder å gå i dialog med nødvendige myndigheter og operatører for å utforske markedsgrunnlaget og eventuelle praktiske forhold som er nødvendig for å få på plass et slikt togtilbud. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med en statusoppdatering innen statsbudsjettet for 2026."
Svaret er alt fra ingen verdens ting til en revolusjon, alt etter hvem du spør. Konkret så betyr det at noen i myndighetsapparatet, mest sannsynlig samferdselsdepartementet, vil bruke noe tid på å snakke med forskjellige instanser og aktører og lage en utredning som Stortinget skal ha i forkant av Statsbudsjettet 2026. Det betyr ikke at det nødvendigvis blir direkte tog mellom Oslo og København i 2026, det er ganske mange utfordringer som må på plass for at det skal skje og ærlig talt: har man fulgt med i politikken i noen år vet man at slike ting ofte tar mye lenger tid enn planlagt.
På den annen side er det en slags revolusjon at noe slikt står oppført i dokumentene som Stortinget skal vedta som Statsbudsjett. Jeg forstår det slik at det er flertall for dette og forutsetter derfor at det blir vedtatt. Selv om det ikke følger noe penger med vedtaket så betyr det at man setter fokus på miljøvennlig transport ikke bare innenfor Norges grenser men også i Norden. Politikk er en komplisert lek, men det betyr at hvis de riktige personene setter trykk nok på saken så er det muligheter for at det blir gjennomført. OK, la meg videre være litt mer konkret om hva som er utfordringene og fordelene med dette:
I dag er det et puslespill å komme seg med tog til resten av Europa. Det er ikke så forferdelig dårlig, men det tar si tid, krever mange bytter og et forvirrende opplegg for å kjøpe billetter. Kort sagt går det tog med Vy annenhver time til Gøteborg. Øresundstog hver time mellom Gøteborg og København, samt SJ 3000 noen få avganger mellom Gøteborg og Malmø som kan være raskere. Det er altså minst et bytte og det tar rundt 9 timer og du må forholde deg til minst to forskjellige billettsystemer. Skal du til kontinentet går det tog fra København til Hamburg, som nå tar fem timer. Men, i 2029 åpner Fehrmarn Belt-forbindelsen som vil få det ned i 3 timer.
Med direktetog kan man raskt få reisetiden ned i 7 timer mellom Oslo og København, når alle de prosjektene som er i gang er ferdige kan man nærme seg 6 timer. Det er fortsatt litt lang tid, men dersom man får direkte tog som er komfortable og man bare må forholde seg til et selskap vil det føles som et helt annet tilbud som kan trekke noen vekk fra fly og over på tog. Dessuten er det mulig at dette kan drives på kommersiell basis, altså uten normal støtte fra myndighetene. Og etter 2029 kan altså det ta bare 9 timer til Hamburg.
Noen er mer opptatt av nattog til København eller Hamburg men her må man tenke på hvem som skal finansiere det. Et nattog er dyrt og vil ha høye billettpriser dersom man ikke støtter dette med subsidier. Det vil også være forholdsvis få passasjerer på et nattog sammenlignet med dagtog, Kan man dessuten drive dagtoget på sikt uten subisidier så er det mye mer miljøvennlig å bruke noen millioner på å starte opp dagtog enn å satse på nattog, som vil kreve mye mer penger for langt færre passasjerer. Dessuten kan man jo spørre om norske skattebetalere skal betale for reiser mellom Gøteborg og Malmø?
Det siste dagtoget fra Oslo til København gikk i 2004 da Linx ble lagt ned. Det var et ambisiøst nordisk samarbeid om hurtigtog mellom hovedstedene som dessverre kom akkurat i det lavprisflyene for alvor kom på banen og overtok markedet. Den gamle måten å gjøre det på med lokomotiver og vogner som kan tas av og på var dessuten på vei ut, fordi det er dyrt og tidkrevende, slik at nesten alle tog i dag er hele togsett, som noen ganger kan dobles eller triples. Det er derfor ikke relevant i dag å snakke om at det i gamle dager gikk en vogn fra Oslo til Paris eller Moskva, slik fungerer det bare ikke lenger.
Overraskende nok for noen kanskje så kan i teorien hvem som helst starte opp en togrute mellom Oslo og København allerede i dag, det er ingen som har enerett på den strekningen, men det er en rekke andre utfordringer, som kapasitet på tognettet, tilgjengelighet på materiell, behov for mannskap og sikkert flere andre grunner som jeg ikke en gang har tenkt på. Men, la oss se på noen av disse utfordringene:
Materiell: Siden alle tognett i Europa ble utformet som nasjonale nett har hvert land tidligere hatt hver sin standard på blant annet strømforsyning, sporvidde, bredde og høyde på togene, signalsystem etc. etc. Det er dermed ikke bare bare å kjøre tog over landegrensene. Kort fortalt har Norge og Sverige det samme systemet ( kanskje takket være Unionen? ) slik at norske tog kan kjøre i Sverige og omvendt. Men, Danmark har et annet system. Dermed må man ha materiell som kan kjøre både i Norge/Sverige og Danmark. SJ har noen få hurtigtog som er forberedt for dette og DSB har bestilt nye tog som kan gå i begge land. Vys tog kommer ikke lenger enn til Malmø og Øresundstog er neppe interessert i Oslo. Dermed er det bare SJ og DSB som er aktuelle, der DSBs tog ikke er tilgjengelige og SJs tog er for få, så nei, akkurat i desember 2024 kan ingen kjøre tog hele veien mellom Oslo og København.
Kapasitet: Med kapasitet menes plass på den strekningen toget skal ha og her er det mange flaskehalser, både i Norge, Sverige og Danmark. I Norge er det stort sett bare enkeltspor gjennom Østfold og der går det allerede mange tog. Andre flaskehalser er tunnelen gjennom Helsingborg som bare er enkeltspor og trafikken inn og ut av stasjoner som Oslo S, Gøteborg C, Malmø og København H. Å få plass til et tog som skal gå fortere enn alle andre i alle disse områdene er et puslespill som kan resultere i ugunstige rutetider og/eller mye venting. Siden pendlertrafikken ut og inn av disse byene er så stor så er spørsmålet om man vil få myndigheter i alle tre land til å prioritere et slikt tog.
Marked: Med marked menes om det er nok passasjer som er villig til å betale det det koster å kjøre et slikt tog. Det er også et spørsmål om hvem målgruppen er i tillegg til Oslo - København. Det vil være naturlig at toget tar med seg reisende underveis, men mellom Oslo og Gøteborg går det allerede annenhver time. Vil den nye forbindelsen gå i næringen til det eksisterende, som da kanskje blir redusert eller i verste fall lagt ned? Og så er det prisen; en fullpris billett mellom Oslo og København vil muligens koster like mye eller mer enn en flybillett. Vil det skremme folk fra å ta toget?
Dette er bare noen tanker rundt det å kjøre tog mellom Oslo og København. Det kan være flere faktorer som spiller inn, men jeg tror de fleste skjønner at det er ikke bare å sette opp et tog, men hva er det mest sannsynlige utfallet? Heldigvis vet vi fra før at det er interesse fra aktørene. Både SJ og DSB har mer enn hintet om at de har lyst til å kjøre tog til Oslo. Dette blir bare gjetning fra en som kan litt mer om tog enn de fleste, men jeg tror det mest sannsynlige blir et tog som er en forlengelse av SJs tog mellom Gøteborg og Malmø. Det trenger ikke være kun SJ, det kan like gjerne bli SJ og DSB i samarbeid. På denne måten fjerner man noe av utfordringene gjennom Sverige og Danmark. Vy kan sikkert også samarbeide om Oslo til Gøteborg, men det viktigste for Vy gjennom Østfold er regiontogene, så København-togene må bli tog som kommer i tillegg gjennom Østfold, men som kanskje tar plassen til et Vy tog over grensen til Sverige.
Jeg tror ikke man skal forvente at dette toget kommer på plass om et års tid, selv om vedtaket i statsbudsjettet snakker om 2026. For det første må man få på plass statsbudsjettet for 2026 og det skjer neppe før i desember. Dernest må man snakke med aktørene og komme fram til en avtale så det tidligste dette kan komme på plass er i 2027-kjøreplanen som starter i midten av desember 2026. Dersom man har funnet togsett og plass på linja da. Så får vi se om folk er villige til å betale for dette...