Pinhao, en svært pen liten stasjon i Douros hjerte
31.01.2025 - skrevet av: Kyrre Dahl - Flere innlegg: i ARKIVET
Togreisen gjennom Douro-dalen er definitivt den mest spektakulære i Portugal, men det er mer enn bare utsikten som er fin. Mange av stasjonene langs banen er også verdt et besøk, i særdeles Pinhao stasjon.
Pinhao stasjon, fra plattform-siden
Portugal har mange fine stasjoner, og som Sao Bento i Porto og den gamle stasjonsbygningen i Aveiro er det Azulejo-maleriene som fanger oppmerksomheten også på Pinhao stasjon. Dette er en stasjon som ligger mellom Regua og Tua på jernbanen som går langs elva Douro i nordøst-Portugal. Dette er en fantastisk togtur som jeg har skrevet om i et tidligere blogginnlegg, se: Den mest spektaulære togreisen i Portugal Dette innlegget handler om stasjonsbygningen i Pinhao som jeg vil beskrive som den fineste i Portugal når det gjelder mindre stasjoner.
Toget mellom Porto og Pocinho stopper her
Har du vært innom Sao Bento-stasjonen i Porto og sett de fantastiske Azulejo-flisene i hovedhallen så synes du kanskje at det er noe kjent med Pinhao stasjon? Det er på ingen måte en tilfeldighet! Disse flotte flisene ble oppført for å promotere portvinen og samtidig markedsføre byen Pinhao som hjertet av Douro-dalen. Hvis du ikke er klar over det, så er det i Douro-dalen at vinen kommer fra og ikke egentlig fra Porto, selv om det er derfra den sendes ut i verden. Det ble dermed Porto som ga vinen sitt navn, selv om det er i Douro den produseres.
Selv toalettet er pent her
Derfor ble altså stasjonen i Pinhao full av samme type Azulejo-malerier, en type keramiske fliser som er unik for Portugal. Det var Instituto dos Vinhos do Douro e Porto, altså instituttet for portvin, som på 1930-tallet donerte flisene til stasjonen både på fasaden av stasjonsbygningen og langs plattformen. Forslaget kom fra den lokale byrådslederen på den tiden, António Manuel Saraiva, som hadde fått nei fra togselskapet på akkurat det forslaget. Så Pinhao stasjon er altså egentlig en gedigen reklame for portvin, men det får gå for denne gangen
Godsbygning(?) på Pinhao stasjon
Maleriene viser lokale motiver fra Douro-dalen og fra vindyrking. De er designet og malt av João Marques Oliveira og Lourenço Rodrigues Limas basert på fotografier produsert av Casa Alvão. Flisene ble produsert på Aleluia-fabrikken i Aveiro. Det var togselskapet som bestemte hvilke fotografier som skulle brukes og de ble installert i forbindelse med en større oppgradering av stasjonen i 1936 og 37. Blant annet ble det installert elektriske lys og stasjonen fikk altså sitt meget spesielle utseende. Mye av denne informasjonen er hentet fra Wikipedia.
En av sidene på stasjonsbygningen
Alle tog mellom Porto og Pocinho stopper på Pinhao stasjon, som selvsagt er en populær attraksjon for de som tar toget. Det var hektisk på stasjonen i forbindelse med at et tog stoppet men ellers var det nesten magisk stille på stasjonen. Det er flere bygninger, der hovedbygningen er den store attraksjonen. Det er også en det som ser ut som en godsbygning i tre, av alle ting. Toalettet var også usedvanlig pent, i hvert fall utvendig. Jeg droppet å sjekke innsiden av toalettet denne gangen. Forøvrig var hele stasjonsområdet svært forseggjort med beplantning.
Vinbutikk på Pinhao stasjon
På stasjonen er det et betjent billettkontor. På innsiden er det ikke like magisk som på utsiden, men det var en del detaljer som var morsomme. Blant annet er det utstilt flere gamle maskiner og vintønner, som et slags ad hoc museum. Det er også en butikk på stasjonen med fokus på portvin. Jeg tror man kan smake på vin der, men jeg spurte ikke og mener å ha lest at du må bestille smakingen på forhånd. Dette er litt utenfor mitt interessefelt, men jeg nevner det for de som måtte være interessert. Det eneste stasjonen mangler er en cafè, selv om du muligens kan kjøpe noe i vinbutikken.
Nærbilde på plattform-siden
Byen Pinhao er hovedsted i Pinhao kommune med rundt 10 000 innbyggere. Dette er altså en småby og jeg ble egentlig litt skuffet. Ikke over størrelsen, men etter togturen og møtet med stasjonen hadde jeg kanskje litt for høye forventninger. Pinhao er en veldig standard portugisisk småby som ikke er spesielt pen, med unntak av området rundt togstasjonen. Jeg så noen spisesteder og fant en cafè men der sto fotballen på full guffe på TVen og balkongen ut mot elva var så liten at det ikke var mulig å sitte der. Nå foretok jeg ikke noe gravende journalistikk akkurat, men går du i 20 minutter har du jo sett det som er.
Venterommet på Pinhao stasjon
Det ble til at jeg gikk tilbake til stasjonen og ventet på neste tog videre. Jeg var i grunnen fornød med det, det er en spesiell opplevelse å vente på et tog på en så fin stasjon i et så imponerende landskap. At det som kommer inn på stasjonen er et togsett utlånt fra det nasjonale jernbanemusèet gjør opplevelsen bare enda bedre. Jeg venter gjerne på et tog her ved en senere anledning også. Det er også flere andre stasjoner og holdeplasser langs denne linja som kan være verdt et besøk, f.eks Regua som ikke er like pen å se på, men det er en cafe på stasjonen og Regua er det eneste stedet i Douro-dalen som kan minne om en by.
Gatesiden av stasjonen
Den eneste fornuftige måten å komme til Pinhao på er å ta toget, selvsagt. Alle tog mellom Porto Campanha og Pocinho stopper på Pinhao, noen starter på flotte Porto Sao Bento. Det er flere tog på sommeren, men nå på vinteren er det en fire fem tog daglig. Du bør derfor sjekke tidtabellen da det kan være mange timer mellom avgangene. Billetter kjøpes på stasjonen eller online hos CP.PT. Interrail gjelder og det er ikke mulig å reservere plass.
