Jeg kjeder meg aldri på togtur
02.08.2023 - skrevet av: Kyrre Dahl - Flere innlegg: i ARKIVET
For noen er toget et transportmiddel til en destinasjon, for meg er togturen det viktigste. Derfor kjeder jeg meg aldri på tog, selv ikke på saktegående lokaltog gjennom flatt landskap i Polen. Noe jeg prøver å illustrere i dette blogginnlegget.
Polregio på Torun Glowny
Jeg var nylig på en togtur gjennom et land der jernbanen gjennomgår en rivende utvikling, nemlig Polen. Linjer utbedres, nye tog kjøpes inn og stasjoner pusses opp i et forrykende tempo som gjør et besøk i landet spennende i seg selv. Denne gangen skulle jeg fra Middelalderbyen og turistbyen Torun til en middels stor by ved navn Pila, som ligger en drøy time med tog nord for Poznan. Jeg valgte å ta et direkte tog fra Polregio, som jeg av gammel vane kaller Przewozy Regionalne. Jepp, det er litt sært men det er jo litt morsomt å si det når man endelig har lært seg det vanskelige navnet og så går de og skifter navn til noe så enkelt som Polregio. Litt skuffende, liksom.
Gamle slitte tog oppstilt på en stasjon
Turen starten på den elegante stasjonen Torun Glowny, som jeg har opplevd mange ganger før. Dette er en nydelig oppusset stasjon og det er morsomt bare å gå rundt og se på alle detaljene. Billetter kjøpes fortsatt i all hovedsak i betjente luker i Polen, bare pass på at forskjellige luker betjener forskjellige selskaper, men det skal stå oppslag ved hvert vindu hvilke togselskap de betjener. Generelt selges langdistanse fra PKP i egne luker og Lokaltog fra diverse selskaper i andre luker, men det kan være delt opp ytterligere. Uansett jeg klarte å få kjøpt billett på litt stotrende polsk og det er jo en morsom utfordring i et land hvor stedsnavn ikke alltid uttales som det står.
Navnedag er viktig i Polen
Togsettet som var satt opp på denne to timers reisen mellom Torun Glowny og Pila Glowna var et nyere togsett med gode seter og utmerket air condition. Siden det var over 30 grader ute var det bare deilig å komme inn på toget. Det ble godt over halvfullt fra Torun og enda litt mer folk i nærheten av Bydgoszcz, men det føltes likevel som det var god plass. Konduktøren kom og sjekket billetter, som gjøres med QR-koden på papirbilletten. Det betyr at det også er mulig å gjøre det digitalt, men jeg synes det er litt trivelig jeg å ha en ordentlig papirbillett. Deretter var det bare å sette seg godt til rette og nyte utsikten. Vi hadde ikke en gang kommet ut av stasjonen før det var noe å se på, der sto det nemlig oppstilt et ekte polsk veterantog med damplokomotiv. Jeg vet dessverre ikke noe mer om det.
Denne passasjeren hang med flere stasjoner men betalte aldri
Byene Torun og Bydgoszcz regnes ofte som et metropol-område som samlet har en befolkning med over 850 000 mennesker så det er ikke så rart at det er tett mellom stasjonene her. Det er likevel overraskende grønt og vi passerer også flere innsjøer på vei, men utsikten er først og fremst urban. Like før hovedstasjonen Glowna er det alltid morsomt å se ut av vinduet på nordsiden av toget. Her ligger nemlig Pesa-fabrikken, som er en av Polens viktigste produsenter av togsett og ikke minst trikkesett. De nye togene kan og til stå på utsiden av fabrikkene slik at hvis man er heldig får en sniktitt på et splitter nytt tog eller trikk. I flere kilometer står det oppstilt tog av forskjellige typer, jeg er usikker på om alt tilhører Pesa-fabrikken.
Pesa-fabrikken i Bydgoszcz
Mellom Bydgoszcz og Pila kjører toget gjennom et område som ikke er fullt så tettbebygd og vi stopper ved flere stasjoner som må beskrives som på landsbygda. Her er det også bare enkeltspor så vi blir av og til stående lenge og vente på kryssende tog som det heter. Men, er man våken kan man få et morsomt innblikk i livet på den polske landsbygda bare ved på se ut av vinduet på stasjonene. Det virker faktisk ganske trivelig å bo her, selv om det ofte bare er grusveier og mange hus ikke har sett en malerkost på noen tiår. På den annen side ser man ofte små dammer eller innsjøer like nedenfor husene som gjerne er omgitt av grøntarealer. Noen ganger er det selvsagt jordbruksområder mens det andre ganger er små skoger som ser ut til å leve sitt eget liv.
Opphold på en stasjon på landsbygda. Husker dessverre ikke hvilken
På en av disse stasjonene fikk toget også med seg en blindpassasjer, som klynget seg til utsiden i flere minutter. Jeg er veldig usikker på hva slags insekt det var snakk om, men det var spennende bare å følge med om det klarte å henge på i 80 kilometer i timen og jo da, det gikk fint det. Er man interessert i nedlagte stasjoner som forfaller i forskjellig grad er Polen et drømmeland. Det er interessant å se hvor mange stasjonsbygg det har vært en gang, noe som tyder på at dette i sin tid var en viktig transportkorridor. I dagens Polen er denne linja ikke så viktig, men i sin tid gikk det jo tog til Berlin som jo var hovedstaden i gamle dager.
Litt interiør og litt utsikt
Det er ingen servering ombord på dette toget, noe jeg heller ikke forventet på et lokaltog. Men, siden togsettet er av nyere dato er det informasjonstavler og det er morsomt å se hva de brukes til. Tavla gir informasjon om hvilken stasjon som er den neste men interessant nok er det noe helt annet som vises mellom stasjonene. Navnedag er nemlig veldig viktig i Polen og det er noe jeg har sett på mange trikker og tog i dette landet. Imieniny er navnedag på polsk og denne dagen var det navnedag for Zenona og Weroniki. Jeg kan aldri huske å ha sett noe som helst om navnedag på norske tog, kanskje en morsom ide de kan ta etter hos Vy?
Det ser da ganske trivelig ut her?
Jeg kan nevne at mobildekningen faktisk er ganske god når man kjører tog i Polen. Wifi kan man glemme på denne typen tog, men min egen mobil hadde god nok dekning til å laste opp bilder mesteparten av turen. Naturlig nok var dekningen sporadisk i mindre urbane områder, men jeg synes ikke det var noe stort problem. Det beste med hele turen var kanskje prisen? En helt vanlig billett uten noe som helst rabatt kostet rundt 50 norske kroner, for en togtur på to timer. Den billetten kan bare brukes på regiontog, det er egne billetter for lang-distansetog. Vi ankom Pila til tiden og det er også en morsom stasjon, som jeg skal komme tilbake til i et senere innlegg.
