06.03.2022 - skrevet av: Kyrre Dahl - Flere innlegg: i ARKIVET
Midten av desember er kanskje ikke det mest ideelle tidspunktet på året for en togtur, hvis man da ikke vil oppleve et Sverige i vinterdrakt. På denne turen fikk jeg oppleve noen små, men ganske viktige linjer i Sør-Sverige.
Krösatåg til Jönköping på Värnamo stasjon
Turen startet i Jönköping, som trolig er den største byen i Sverige uten et ordentlig togtilbud. Det bor rundt 100 000 mennesker i byen, men det går så og si bare lokaltog til og fra byen. På denne rundturen dro jeg først til Nässjö, som er en av de viktigste jernbaneknutepunktene i landet.
Ombord på et Krösatåg
Linja mellom Jönköping og Nässjö var opprinnelig hovedlinja mellom Malmö og Stockholm, men det er lenge siden. Det er enkeltspor og elektrifisert og det går tog minst en gang i timen i hver retning, som gjør bytte til snabbtåg til Stockholm eller Malmö mulig. Turen starter med god utsikt mot Vättern, Sveriges nest største innsjø.
Utsikt fra togvinduet
Etter hvert går turen innover og oppover, terrenget er overraskende kupert. Og, mens det var nærmest snøfritt i byen var områdene utenfor Jönköping dekket av et hvitt lag av snø. Det er bare en drøy halvtime til Nässjö men det var et ganske behagelig landskap og mange små holdeplasser hvor det gikk folk av og på.
Värnamo stasjon
Jeg er usikker på hvor mange tog som egentlig går fra Nässjö, men jeg tror det er snakk om fem retninger, så dette er en ganske travel stasjon, der også snabbtågene fra SJ stopper. Togene fra Jönköping er drevet av Västtåg, mens lokaltogene i området i all hovedsak kjøres av Krösatåg. Så langt var alt i rute men neste etappe gikk ikke like greit.
Utsikt fra togvinduet
Toget til Värnamo kom innpå perrongen 20 minutter forsinket uten noe som helst beskjed hverken i høytaler eller på informasjonstavler. Ombord fikk vi vite at det toget vi skulle hatt hadde fått tekniske problemer og årsaken til forsinkelsen var at de måtte hente inn et nytt togsett. Eller sett er vel å overdrive, disse små lokaltogene ligner mer på en buss på skinner.
Utsikt fra togvinduet
Men, vi kom nå avgårde og toget gikk etterhvert ganske dypt inn i de svenske skoger. Her var det full vinter og det så ikke ut som det bodde mange her, men det var noen som gikk av og på her og der. Disse togene går bare annenhver time og med en mikroskopisk togsett sier det jo litt om hvor mange eller skal vi så få som bruker toget her. I tillegg er det ikke elektrifisert og hastigheten er lav.
Västtåg på Jönköping stasjon
Vi ankom etterhvert Värnamo som har en fin stasjonsbygning. Den bærte virkelig preg av å ha vært mye viktigere i gamle dager. Her kjører også togene mellom Kalmar og Göteborg og det går tog til Halmstad. Selv fortsatte jeg turen nordover tilbake til Jönköping etter en sen lunsj på en hyggelig kafè i Värnamo, som er en ganske liten by. Dessverre ble det mørkt på den siste delen av turen, så jeg fikk ikke sett så mye.
Utsikten til Vättern på Jönköpings Resecentrum
Det er dessverre ikke så billig å ta tog i denne delen av Sverige. Mens nabofylket Västra Götaland har kjempegode priser på 35 kroner for en lang tur, har Jönköpings Län ingen slike kupp. Den relativt korte turen til Nässjö kostet 53 svenske kroner, de to andre turene kostet begge 106 svenske kroner. Det finnes et dagskort, men hvis jeg forstod det riktig ville det faktisk kostet meg enda litt mer. Og, den var ikke mulig å kjøpe i appen JLT Nya.