Sist oppdatert: 24.10.2025 - skrevet av: Kyrre Dahl
Tog er en ypperlig måte å se Finland på. Å reise med tog i Finland betyr moderne og komfortable tog, god service og et jernbanenett som dekker de fleste større steder. Her er en praktisk guide for deg som vil ta tog i Finland.
Sentralstasjonen i Helsinki. Foto: Kyrre Dahl
De finske Intercity-togene er blant de beste i Europa og tar deg komfortabelt fra Helsinki til stort sett alle byer av betydning i landet, inkludert flere byer nord for Polarsirkelen. Langdistansetogene er av to typer: Pendolino, d.v.s. krengetog som kan gå fortere i svingene; og dobbeltdekkere, altså tog i 2 etasjer. Begge typer har et høyt servicenivå. Det går også nattog fra sør til nord.
Det er omfattende og høyfrekvent lokaltogtrafikk i området rundt hovedstaden og noen av disse linjene dekker også byer som Tampere og Lahti. I resten av landet er det bare noen lokaltog med få avganger. Siden langdistansetogene i all hovedsak går til og fra Helsinki og ikke stopper på mindre stasjoner, betyr det at mange små steder ikke har togforbindelse overhodet.
Alle tog drives av de finske statsbanene, VR. Forkortelsen utgjør firmanavnet i dag, men sto tidligere for Valtionrautatiet – Statens Jernbaner. VR har monopol på persontrafikken fram til 2030.
I Tampere (Tammerfors) møtes mange IC-tog i forskjellige retninger. Foto: Kyrre Dahl
De finske dobbeltdekkerne som dominerer langdistansetrafikken imponerer de fleste. De inneholder blant annet( som oftest ) en restaurantvogn med sitteplasser i to etasjer. I andre etasje er det mulig å bestille plass. På den ene siden er det vanlige restaurantplasser, på den andre siden er kan man sitte på en stol ut mot panoramavinduet. Her er det altså tilbud både til grupper og de som vil sitte alene.
På langdistanse-tog tilbyr VR første klasse med færre seter ( 2+1 ) enn en vanlig kupè. På dobbeltdekkerne ligger 1. klasse i annen etasje, men det er ikke mulig å gå gjennom vogna slik at det blir relativt stille og rolig. Det markedsføres også som stillevogn og har et eget avlukke for de som trenger å snakke i mobiltelefonen underveis. Det er gratis kaffe, te og vann for de som har første klasse billetter.
Også standard klasse kan sitte i to etasjer i åpne vogner, men det er mulig å bestille en egen mini-kupè for de som vil sitte alene. Det er også familieavdeling for de som har med seg barn. Det er dog forskjellig størrelse på togene og det er ikke alle tog som har alle disse tilbudene, men på hovedstrekningene kan du regne med at det er høyt service-nivå.
VR har også investert i krengetog av typen Pendolino. Disse går i noen avganger på de fleste ruter og kan i utgangspunktet komme fortere fram, fordi de kan kjøre fortere i svingene. Men, det kan tilsynelatende se ut som man bruker dette til å stoppe på flere stasjoner, slik at det er liten forskjell i reisetid mellom dobbeldekkere og Pendolino. Sistnevnte har også restaurantvogn og 1. klasse, men det er bare en etasje i toget.
Nattogene må også nevnes. Disse er også dobbeldekkere og går fra Helsinki og til byer langt i Nord, som Rovaniemi, Kolari og Kemijärvi. De er også nyttig fra Tampere og nordover og fra Oulu/Kemi og sørover. Mange skryter av disse togene. Ikke alle nattog går hver eneste dag.
Et Pendolino-tog. Foto: Kyrre Dahl
Det er et svært omfattende nett av lokale og regionale tog i og rundt Helsinki. Disse er først og fremst pendlertog, men nær Helsinki fremstår det hele nærmest som et eget metrosystem med avganger flere ganger i timen. Det går blant annet tog til den internasjonale flyplassen og til Espoo, Finlands nest største by som regnes som en del av hovedstadsområdet. Regiontogene når helt ut til byer som Tampere og Lahti.
Utenfor hovedstadsområdet er det tynt med lokaltog. Det er stor variasjon i frekvens, fra flere avganger pr. dag mellom Tampere og Nokia til kun to ganger daglig mellom Pieksämäki og Joensuu, som eksempel. Det er, utenfor hovedstadsområdet, kun en togtype som dekker en strekning, altså enten lokaltog eller IC-tog. Ettersom langdistansetogene kun stopper i byer av en viss størrelse er småbyer og landsbyer utover i landet en smule vanskelig å komme til med tog.
Allegro-togene som gikk mellom Helsingfors og Sankt Petersburg. Foto: Lars Rekaa
Togene til Russland utgjorde Finlands eneste grenseoverskridende jernbanetrafikk. Finland har russisk sporvidde, 1524 millimeter. Disse togene, kalt Allegro, ble innstilt under pandemien og deretter på grunn av Russlands angrep på Ukraina. Det er nå lite sannsynlig at det vil gå tog mellom Finland og Russland de neste årene.
Det er snakk om å gjenåpne togtrafikken mellom Finland og Sverige ved at finske tog går til Haparanda. Sverige og Finland har forskjellige sporvidder så det blir ingen gjennomgående tog med det første. Det er ikke bestemt når togtrafikken over grensen skal gjenopptas.
Her er noen tips for deg som vil ta mest mulig tog mellom Finland og Sverige: Det enkleste å forklare er på svensk side. Der har man nylig fått i gang drift på linja mellom Luleå og Haparanda med flere daglige avganger. Haparanda stasjon ligger nær Finland, men det er et stykke å gå. På finsk side er den nærmeste stasjonen Tornio Itäinen (Tornio Øst), som ligger et par kilometer fra grensen til Sverige. I tillegg er det kun noen få tog pr.uke i hver retning, dette er nattogene mellom Helsinki og Kolari. Det er teoretisk mulig å gå, dersom man er sprek, været er fint og har minimalt med bagasje.
På finsk side er det enklere å ta toget til Kemi, som ligger en halv time med buss fra Tornio og har langt flere togavganger både sørover og nordover. Dessverre er det få busser i helgene, men på hverdager er det greit å komme seg til Tornio busstasjon, som ligger akkurat på grensen mellom Sverige og Finland og er også Haparanda busstasjon. Ulempen her er at det er langt å gå til togstasjonen og sånn sett enklere å ta buss til Luleå, som uansett har flere avganger enn toget. Vær obs på at bussene slutter å gå tidlig, det er få forbindelser på kvelden.
Resturant på en dobbeldekker. Foto: Kyrre Dahl
Finland er ikke et lavkostland. Men VR har en rekke tilbud på fjerntogsbilletter, hvis du bestiller på forhånd.
Det er enkelt å bestille billetter online. Hjemmesiden vr.fi finnes både i finsk, svensk og engelsk språkdrakt. Den er enkel å bruke og gir deg mulighet til å velge ekstratjenester og det setet du ønsker. Det er svært få betjente billettluker, men VR har servicekontor på Helsinki stasjon. Automater finnes på mange stasjoner.
Typisk utsikt fra togvinduet i Finland. Foto: Kyrre Dahl
Det kanskje mest negative å si om tog i Finland er at langdistansetogene går litt i hytt og pine rutemessig. På noen strekninger virker det som planen er en slags 3 timers frekvens, men du må alltid sjekke når toget går. Og som nevnt før: Utenom hovedstrekningene er det ofte bare noen få tog daglig så pass på at du ikke blir stående på en liten stasjon med to daglige avganger.
Utsikten fra togvinduet bør nevnes. Det er fra toget du forstår hvorfor Finland kalles de tusen sjøers land. Det er bokstavelig talt stort sett bare skog og innsjøer utenfor de store byene i tillegg til at det er ganske flatt landskap. Det er dog mange lokale forskjeller på vann og trær så det er ikke så kjedelig som det høres ut som, mange oppfatter det som beroligende.
Togstasjonene kan overraske positivt. Selv om det er langt mellom betjente billettsalg er det ofte gode venterom og overraskende mange trivelige cafèer på eller ved stasjonen selv på mindre steder. De større byene har omfattende servicenivå med flere butikker, kiosker og spisesteder.
Alle slags mennesker benytter langdistansetogene i Finland, som er et godt alternativ til fly på mange strekninger. Det betyr at en dobbeltdekker er et slags Finland i miniatyr med både unge og eldre, business-reisende og turister i skjønn forening.
Takker også Lars Rekaa, togentusiast og redaktør i Lyngdals Avis, for bidrag til dette innlegget.