31.05.2019 - skrevet av: Kyrre Dahl
Polen har i løpet av de siste årene gått fra å ha slitne og trege tog, til å bli et av landene i Europa der utviklingen går fortest på togfronten. Nå har Polen mange moderne og raske tog, samt et godt tognett som når nesten overalt, faktisk et av Europas mest omfattende tognett. Det kan dog være vanskelig å forstå, så her kommer en guide til tog i Polen.
Det er et skarpt skille mellom lokaltog og langdistansetog i Polen. Systemet ligner litt på det tyske systemet, der regionen subsidierer lokale og regionale tog, mens langdistansetog kjører på kommersiellt grunnlag. Det er PKP som er det viktigste selskapet både på korte og lange distanser og de står for nesten alle langdistansetog i Polen. PKP kjører svært moderne og hurtige tog mellom de store byene, som Warszawa, Krakow og Katowice. Dette kalles EIP, Express Intercity Premium eller EIC og kjører relativt hurtig også til byer som Wroclaw, Gdansk, Poznan og Sczezin. Du må kjøpe billett før du går ombord og plassreservering er obligatorisk.
Det er flere betegnelser for polske ekspresstog, EIC/EIP er de raskeste, mest moderne og er overraskende dyre. IC-togene er også generellt bra tog men standarden kan variere og prisnivået er relativt lavt. Disse kan gå over hele . TLK er en slags lavpris langdistanse-tog som stort sett består av gamle og slitne tog som stopper ofte, men de er ofte billigere enn andre ekspresstog på samme strekning. De fylles derfor ofte opp og er en ekte polsk opplevelse og en slags tidsreise med 40 år gamle kupevogner uten aircondition men med veldig pratsomme passasjerer. De trafikkerer også strekninger som ellers ikke har grunnlag nok for ekspress-tog.
Det går mange lokale tog i Polen, som i utgangspunktet har Europas lengste tognett, målt i kilometer. Dessverre er det stor variasjon i tilbud og det er sjelden togene følger et fast mønster, så det kan være mange timer mellom hver avgang og noen ganger må du bytte på små stasjoner. Det er også forskjellige selskaper som kjører disse togene på vegne av regionen, så du må kjøpe billett til hver strekning, langdistansebillettene er ikke gyldig på lokaltog og omvendt. Togparken kan være alt fra hypermoderne og nye tog med aircondition til hundre år gamle tog som knapt henger sammen. Generellt, men ikke alltid, er det hyppige forbindelser til nærmeste større by men ute på landsbygda går togene kanskje bare en til to ganger om dagen. Selv om det er forskjellige aktører, både PKP og private, spiller det ingen rolle for deg for det er regionen som styrer trafikken og det er fra disse du kjøper billetten.
Både PKPs langdistansetog og alle lokaltog er inkludert i Interrail. Det er obligatorisk plassreservering på ekspresstog og det kan koste en ekstra avgift på EIC/EIP-tog. Alle lokaltog er inkludert i Interrail, uten ekstra avgift. Den eneste private langdistanseaktøren er Leo Express med en rute fra Praha til Krakow via Katowice. Denne går to ganger i uka normalt, men planen er daglige avganger om sommeren. Sjekk le.cz (engelsk utgave) for mer informasjon. Leo Express i Tsjekkia er med på Interrail f.o.m. 2019, men jeg er faktisk ikke helt sikker på om den delen av reisen som foregår i Polen også da er med i Interrail, så sjekk dette før du setter deg på toget.
Det er gode togforbindelser fra Polen til noen av nabolandene, som Tyskland og Tsjekkia. Det er også mulig å ta tog, men forbindelsene er dårlige, til Lituaen, Hvite-Russland, Ukraina og Slovakia. Det er ikke mulig å ta tog fra Polen til Kalinin-regionen i Russland. Den viktigste forbindelsen er Berlin - Warszawa, via Poznan som går cirka annenhver time og kjøres med raske og moderne togsett. Den andre hovedforbindelsen går fra Katowice til Ostrava og videre til Praha, Wien eller Bratislava/Budapest. Det er en forbindelse fra Bialystok til Kaunas i Litauen, men i skrivende stund går det bare et par tog i helgene. Her kommer om noen år Rail Baltica, som blir en moderne forbindelse fra Polen til Litauen, Latvia og Estland.
Den mest vanlige måten å kjøpe billett på i Polen er fortsatt å stille seg i kø foran en billettluke. Det finnes automater, men de er stort sett bare tilgjengelig på større stasjoner og er gjerne bortgjemt på merkelige steder. PKP har en online løsning, men den kan være litt komplisert å bruke. Jeg skal komme tilbake til det senere. Neste problem er at du ikke kan regne med at de som sitter i billettluka snakker noe annet en polsk, selv om engelsk-kunnskapene har blitt bedre med årene. Tipset er derfor å skrive ned navnet på sted og evt. nr på det toget du vil ha billett til. Prisene varierer fra rimelig til latterlig billig.
Langdistansebilletter kan du kjøpe via pkp.pl, men den siden er tilsynelatende kun på polsk, så jeg pleier å kjøpe på: intercity.pl som har en utgave på engelsk, trykk EN oppe i høyre hjørne. Den er litt vanskelig å bruke, men du får tilsendt billetten på mail og du kan skrive den ut eller laste den ned på mobilen. På toget viser du billetten, sammen med en eller annen for legitimasjon. Ellers kan du kjøpe på stasjonen, men pass på at det er forskjellige luker for langdistansetog og for lokaltog, se etter PKP-logoen. Det kan også være lange køer i de store byene.
Billetter til lokaltog kan du også, i teorien, bestille over internett via polregio.pl, men nok en gang har jeg ikke funnet en engelsk utgave. De fleste kjøper fortsatt billetter i en luke på stasjonen, denne er merket med Polregio eller logoen til det lokale selskapet. Du kan stort sett også kjøpe billetter ombord, men det er en stående regel at du må finne konduktøren før han finner deg. På mange tog vil du finne en billettselger i den ene enden av toget, følg køen av folk som skal kjøpe billett. Dette er ofte den eneste måten å kjøpe billetter på, på mindre stasjoner.
De fleste biletter gjelder kun på det toget du sitter på og det er bare Warszawa som har en felles billett for lokaltog, metro og buss. I alle andre byer vil billetten du kjøper kun gjelde toget.
Som med materiell, varierer også stasjonene i Polen voldsomt i standard, alt fra nedslitte spøkelses-stasjoner til flotte historiske stasjoner til hypermoderne stasjoner med eget kjøpesenter. Det som gjelder stort sett alle er at de har betjente billett-luker og de betjener hvert sitt selskap. De fleste større stasjoner har også et eller annet tilbud om mat og drikke, enten kiosk eller cafè. De aller største har gjerne flere. Polske stasjoner har forøvrig en annen måte å merke plattformer og spor på. Generellt oppgis hvilken plattform toget går fra og en plattform kan ha flere spor. Det vanlige er et spor på hver side, men det kan også være mindre spor i en ende av plattformen. Sporene har et eget nummer, som ofte ikke er logisk, derfor kan toget bli oppgitt til å gå fra f.eks 4.11. Det betyr plattform 4, spor 11.
Anbefalt: Bloggen - Alle bilder: Kyrre Dahl / Reisemedtog.no og Erdetmulig.no