16.02.2024 - skrevet av: Kyrre Dahl - Flere innlegg: i ARKIVET
Det er nå fire selskaper som konkurrerer om togpassasjerene på høyhastighetsnettet i Spania. Under mitt siste besøk i landet fikk jeg testet en av disse, IRYO, mellom Sevilla og Madrid. Her er mine erfaringer med IRYO.
IRYO klar til avgang på Sevilla Santa Justa
Etter mange år med monopol har RENFE nå fått solid konkurranse om togpassasjerene. De siste årene har det kommet to helt nye aktører på markedet mellom de store byene i Spania, i tillegg til at RENFE har lansert sitt eget lavpriskonsept. Denne reisen er med IRYO, som er et selskap eid av italienske Trenitalia, flyselskapet Air Nostrum og investeringsfondet Globalvia. Reisen ble foretatt mellom Sevilla Santa Justa og Madrid Atocha, 5 januar 2024. Dette er en stor reisedag i Spania og vogna jeg satt i var nesten full. Tror det var mye folk ellers også.
IRYO Cassa, eget billettkontor på Santa Justa
Har du vært i Italia vil du sikkert kjenne igjen disse togsettene. IRYO bruker nemlig de beste togene Trenitalia har å tilby, Frecciarossa, som allerede er godt innarbeidet i Italia. IRYO satser på høy servicegrad og sikter seg nok mer inn mot business-markedet enn lavpris-selskapene. Sånn sett er det RENFE og deres AVE-tog som er hovedkonkurrenten, med mange avganger og høy standard på togsett og reiseopplevelsen generelt. Likevel må de holde prisene lave på grunn av konkurransen. IRYO kjører bare fra Madrid til Barcelona, Valencia, Sevilla og Malaga.
IRYO bruker Frecciarossa, kjent fra Trenitalia
Det er flere klasser på IRYO, jeg valgte selvsagt den aller beste klassen, Infita Bistro, som kan sammenlignes med å kjøre business klasse på fly. Har du en billett i denne klassen har du en del inkludert i prisen, blant annet tilgang tillounge i Madrid og Barcelona. I begge byer ligger den i et hotell i nærheten og jeg må innrømme at jeg fikk ikke testet dette i denne omgang. På Sevilla Santa Justa er det ingen slik lounge, men IRYO har sitt eget billett og informasjons-kontor, kalt CASA. I Sevilla ligger den i hovedhallen, ved siden av kontoret til RENFE.
Interiør på Infinita Bistro
Det var ganske greit at jeg tok en tur innom Casa for da fikk jeg vite hvilken plattform toget sto på, noe som ikke var kommet opp på de vanlige tavlene. Dermed sto jeg omtrent først i køen foran sikkerhetskontrollen, som foregikk nede på plattformen. Billetten ble først sjekket før jeg gikk ned rulletrappene, og de ble sjekket igjen etter sikkerhetskontrollen, som vel egentlig er litt unødvendig. Det er ingen billettkontroll om bord, men du må ha sete-reservasjon, så du kan ikke lure deg inn på Infinita Bistro.
Interiør på Infinita Bistro
Her kommer det første som var litt skuffende. Til tross for at billetten i seg selv var ganske kostbar, 62 euro, måtte jeg betale 2 euro ekstra for å velge sete. Jeg benyttet meg likevel av det og valgte et sete alene i kjøreretning med et vindu med svært god utsikt, så sånn sett var jeg veldig fornøyd. Betaler du ikke 2 euro får du selvsagt sitte men du kan ikke selv velge hvor. Infinita Bistro-avdelingen bestod av en vogn og den var helt først, nærmest Madrid altså. Jeg rakk ikke å telle vognene, men jeg tror det er 8 eller 9 vogner på disse togene.
Først en varm klut, så nøtter og noe å drikke.
Ombord var det første vi fikk en varm klut og deretter ble det servert lett drikke og noen nøtter. Det er mye her som minner om en flytur, altså. Litt senere fikk vi servert en lunsj. Den smakte ganske godt, men jeg var litt skuffet over størrelsen. Du kan velge på forhånd mellom et par retter og jeg valgte den såkalte nordiske varianten, som bestod av noen skiver laks, litt grønt og litt ved siden av, samt ferskt brød. Jeg ble ikke veldig mett av det, men på den annen side får man drikke hva man vil. Det ble selvsagt også kaffe med noe snacks til.
Flotte informasjonsskjermer
Det må sies at det er god komfort i setene på Frecciarossa, men begynnelsen av turen var litt rar. Toget gikk i sneglefart ut av Santa Justa og stopper flere ganger. Etter 10 minutter var vi fortsatt innenfor Sevilla by. Jeg måtte spørre en togvert om det og hans svar var at det var helt vanlig. Heldigvis gikk det mye fortere når vi først kom i gang. Vi var noen minutter forsinket i Cordoba, men foran skjema i Madrid. Det er en ganske fin togtur, spesielt i fjellene mellom Cordoba og Puertollano. Høydepunktet for meg var når vi kjørte forbi spøkelsesflyplassen i Ciudad Real.
Lunsj er inkludert, med brød ved siden av.
Vel framme i Madrid så har Atocha-stasjonen en, for meg, uvanlig måte å gjøre det på. Her er det nemlig en egen ankomsthall, som er flere hundre meter fra selve terminalen. Det betyr at det er langt å gå for å komme til f.eks metro eller taxi og nok en gang minner det mer om en flyplass enn en togstasjon. Prisen på turen var som nevnt 64 euro og ble bestilt på IRYO hjemmeside på engelsk. Det er dynamiske priser, jeg traff egentlig en ganske dyr dag. Prisene starter på 18 euro i andre klasse, mens Infinita Bistro selges fra 30 euro og oppover.