AVE Premium, RENFEs beste klasse
08.03.2024 - skrevet av: Kyrre Dahl - Flere innlegg: i ARKIVET
Nå som det er fire selskaper som konkurrerer om togpassasjerene i Spania har gode gamle RENFE måtte skjerpe seg. Nylig testet jeg ut den beste klassen de har, og det var både opptur og skikkelig nedtur. Her er mine erfaringer.
RENFE AVE på Madrid Atocha
Jeg har tidligere testet både IRYO og OUIGO som er de to store utfordrerne på spanske skinner om dagen. Det fjerde selskapet er AVLO, som er et underselskap av RENFE. De fikk jeg ikke testet i denne runden av togturer, men alltid greit å ha noe til gode. AVLO og OUIGO satser på lav pris, mens IRYO og RENFE satser på høy servicegrad. Uansett hva man velger har det ført til lavere priser og langt flere som bruker toget i Spania.
RENFEs lounge på Zaragoza Delicias
Denne reisen ble foretatt en helg i januar i 2024 og selve reisen foregikk mellom Zaragoza Delicias og Madrid Atocha. Zaragoza er en av de mer ukjente storbyene i Spania og har fått en enorm ny jernbanestasjon. Den er så overdimensjonert at du kan gå deg vill før du finner fram til ting og alle plattformene er under tak. Stasjonen er en opplevelse i seg selv, men det har jeg skrevet om før. Les mer her: En togstasjon som ligner på en flyplass
RENFEs lounge på Zaragoza Delicias
RENFE har lounger på mange stasjoner
Siden jeg hadde kjøpt meg en billett på AVE Premium nettopp for å teste ut den aller høyeste servicen RENFE kan tilby måtte jeg selvsagt teste ut loungen på Zaragoza Delicias. Den var faktisk helt umulig å finne og jeg måtte innom informasjons-skranken flere ganger før jeg endelig forstod at den lå bak sikkerhetskontrollen. Som nevnt før er det sikkerhetskontroll på langdistansetog i Spania og selv om den er enklere enn på flyplasser kan det ta litt tid hvis det er mye folk. Jeg kom midt mellom to tog så det var ingen kø i det hele tatt.
Utsikten fra RENFEs lounge på Zaragoza Delicias
Når jeg kom på innsiden måtte jeg rundt hjørnet og opp en trapp for å finne loungen, som bare de som kjøper Premium har tilgang til. Jeg var den eneste passasjeren som benyttet meg av tilbudet denne lørdagen og fikk dermed hele lokalet for meg selv. Det var mange forskjellige sittegrupper, noen bord for å jobbe og noen lenestoler for avslapping. Man får også litt drikke og snacks, men ikke noe å bli mett av. Kaffe og brus er fint nok, med litt godteri og faktisk popcorn ved siden av er jo ikke å forakte når man tilbringer et par timer i loungen.
Forsøk på å ta bilde av interiøret på AVE Premium
Klarte å skuffe på AVE Premium
Siden de som jobbet der visste hvilket tog jeg skulle på, ble det ropt opp at nå var det klart for boarding, så jeg trengte ikke bekymre meg for å miste toget. Men, når jeg først kom ombord og fant min reserverte plass ble jeg skikkelig skuffet. Det er 2 + 1 seter i bredden og det er nok litt lengre mellom setene enn på standard klasse, men setene er ikke justert for vinduer. Dermed landet jeg på et sete der det ikke var mulig å se noen verdens ting ut av vinduet. Jeg flytter meg derfor et par seterader bakover i vogna, men det viste seg å være et problem.
Ikke mye utsikt her, akkurat
Betjeningen nektet nemlig å servere meg noe som helst hvis jeg ikke satt på den plassen jeg hadde egentlig fått. Så for å få mat og drikke måtte jeg værsågod sette meg på plassen uten vindu. For meg er det å kunne se landskapet en svært viktig del av togturen og jeg har liten forståelse for at det er umulig å få servert maten i sete 18, jeg måtte sette meg i sete 14! Da hjalp det litt at maten jeg ble servert faktisk var meget god. Dette var et ordentlig måltid med varmrett, salat, dessert og alt man måtte ønske av brød og tilbehør. Drikke hører til, også alkohol om man ønsker det. Matmessig var RENFE langt bedre enn IRYO, men jeg synes de var mye hyggeligere hos sistnevnte.
Men, maten var god, den!
Utsikt fra togvinduet mellom Zaragoza og Madrid
Etter maten flyttet jeg meg til et annet sete for å få med meg litt av utsikten fra togvinduet. Det førte til at jeg aldri ble tilbudt noe kaffe og snacks, men ærlig talt hadde jeg drukket nok kaffe i loungen. Da var utsikten mer spennende, disse togene basert på tyske ICE-togsett suser gjennom fjellene i 300 kilometer i timen. Det er mange tunneler men av og til får man en lengre periode uten mørke. Landskapet skifter fort, men et inntrykk jeg ble sittende med er at det er ganske tørt her. Det er heller ikke mye bebyggelse man ser, men denne høyhastighetslinja er jo lagt utenfor tettsteder. En ting som er kjedelig er at det går så fort at det er vanskelig å få tatt bilder, så derfor ingen bilder av utsikten denne gangen.
Ankomsthallen på Madrid Atocha
En ting som man bør være klar over er at togene ankommer Atocha-stasjonen i Madrid et annet sted enn der man går ombord. Det er en egen ankomsthall, som i praksis er en flere hundre meter lang tunnel som tar deg inn til det enorme komplekset som er Atocha. Det kan være viktig, for det kan fort ta 10 til 15 minutter å komme seg av toget og til metro-stasjonen, og skal du bytte tog må du gå strafferunden og gjennom sikkerhetskontrollen på nytt, så beregn god tid. Når det gjelder prisen så var den 58 euro. Det er ganske stivt for en halvannen times togtur, men man får da litt for pengene. Alt unntatt utsikt, faktisk.
