30.10.2022 - skrevet av: Kyrre Dahl - Flere innlegg: i ARKIVET
Togsettet som brukes på Inlandsbanan, her i Vilhelmina
Fikk du ikke med deg den første delen av dette eventyret så bør du lese denne først: Inlandsbanan, et togeventyr, del 1. Hele Inlandsbanan, slik den var i 2022, tar rundt 21 timer effektiv tid og det er ilagt obligatorisk overnatting i Östersund uansett hvilken retning du reiser. Jeg valgte å ta en ekstra overnatting i Storuman og den totale reisetiden første dag ble 8 timer. Les mer om Inlandsbanan på inlandsbanan.se
Vilhelmina stasjon
Jeg ankom Storuman rundt 15.30 og toget var sånn omtrent i rute. Det går bare en gang om dagen så for å fortsette sørover måtte jeg vente til 15.30 neste ettermiddag. Jeg fant et hotell rett ved togstasjonen til en ålreit pris, der jeg også fikk beholde rommet til kl. 15. Det var ekstra kjekt for det var ikke så veldig mye å gjøre i Storuman. Det var greit nok for en dag, men det er et sted med en cafe, en matbutikk og et gatekjøkken. Det er en del nordmenn som kjører innom her på vei til Mo i Rana.
Middagen er klar, på Vilhelmina stasjon
Dagen etter fikk jeg faktisk en telefon fra Inlandsbanan en time før toget skulle komme til Storuman og fikk dermed personlig beskjed om at toget var forsinket. Det må man kalle ekstraservice! Det regnet også så det var veldig kjekt å slippe å stå ute. Det var bare jeg som hadde bestilt plass på toget fra Storuman, det var ellers helt fullt. Toget var rundt 30 minutter forsinket og det viste seg at svært mange skulle av på neste større stasjon, Vilhelmina. Det er kanskje et mer interessant stopp enn Storuman.
Utsikt fra togvinduet
Vilhelmina er middags-stopp på vei sørover og de som var igjen på toget hadde bestilt mat som de fleste spiste ombord på toget. Dermed tok vi inn noe av forsinkelsen men på veien mot Östersund ble vi enda mer forsinket fordi det var et parti der toget måtte kjøre ekstra sakte. Ellers husker jeg ikke så mye av turen denne dagen, det var mer natur, mer sjøer og mer skog. Du får virkelig følelsen av å være in the middle of nowhere. Men, det er en behagelig følelse, altså.
Historisk lokomootiv sett fra togvinduet
Toget skulle vært i Östersund rundt kl. 21, men det ble nærmere kvart på 10 på kvelden før vi var framme. Jeg rakk å sjekke inn på hotellet og en kjapp tur innom en kiosk for å få meg noe mat og drikke. Deretter var det bare å legge seg for toget videre sørover går før halv åtte. Jeg booket et rom på Pensionat Bjørnen for 475 kroner, så det var det ikke mye å si på. Östersund så jeg veldig lite av, men det jeg så gjorde at byen er på min liste over steder jeg skal innom seinere.
Lunsj serveres på Fågelsjö stasjon
Den siste dagen var det et litt annet togsett enn de to andre dagene. En ting var at fargene var litt forskjellige men det virket også en tanke nyere, uten at jeg skal være skråsikker. Den siste dagen av turen hadde et par høydepunkter som Inlandsbanans andre kombinerte vei og jernbanebru. Jeg husker i farten ikke navnet, men den var litt mindre dramatisk enn Piteåelvbroen som vi passerte lengre nord. Den siste dagen bestemte jeg meg for å bestille lunsj.
Storstupet
Det var faktisk veldig ålreit. En time før lunsj kom togverten rundt og tok opp bestillinger. Jeg bestilt både laksebagel og en kanelboll samt en brus. Alt til helt ålreite priser for en nordmann. Og jeg fikk en lapp med min bestilling som jeg leverte på Fågelsjö stasjon der serveringen stod klar. Sjelden har jeg spist så godt på et tog. Like etter fikk vi også dagens høydepunkt, fossen Storstupet, der toget går høyt over elva og har flott utsikt. Det var en del vandrere som også hadde tatt turen og fikk en ekstra godbit med bilde av toget også.
Siste stopp for Inlandsbanan, Mora.
Ikke lenge etter var det tydelig at vi begynte å nærme oss sivilisasjonen. Det begynte å bli litt mer bebyggelse selv om det ikke akkurat er store byer i denne delen av Sverige. Vi ankom Mora stasjon noen minutter etter ruteplanen. Det var nok til at mange ikke rakk SJ Intercity-toget til Stockholm som en del hadde håpet på. Siste stasjon er Morastrand, der Inlandsbanan snur og kjører tilbake i retning Gällivare. Selve Inlandsbanan fortsetter til Kristinehamn, men deler av banen er ikke kjørbar med tog. Det går et turisttog som kjører en annen vei, men det var ikke tilgjengelig denne dagen.