Annonse

Bør Norge satse på høyhastighetstog?

07.07.2019 - skrevet av: Kyrre Dahl

Det er etter hva jeg forstår mye forvirring rundt begrepet høyhastighets-tog i Norge. Flere undersøkelser viser at nordmenn generellt er positive, men hva er de egentlig postive til? Tog som går fortere enn i dag eller høyhastighetstog?

Eurostar, et høyhastighetstog FOTO: Kyrre Dahl

Grunnen til at jeg tror man trenger å rydde opp i debatten er at politikere og mange eksperter umiddelbart rister på hodet når det blir snakk om høyhastighetstog. Jeg er selv en av dem som mener at det er lite vits i å satse på høyhastighetstog i Norge, men alle vil vi ha tog med høyere hastighet. Forvirret? Jeg skal prøve å forklare.

Problemet er at man snakker forbi hverandre. Den internasjonale definisjonen av høyhastighetstog er tog på baner som tåler mer enn 250 kilometer i timen. Dermed snakker vi om tog som kan ha en marsjfart på 300 kilometer i timen. Det er gjerne det man snakker om i begrepet høyhastighetstog og som jeg tenker på når jeg hører uttrykket.

I Norge er vi så dårlig vant at vi blir veldig imponert når toget går i 200 kilometer i timen, som f.eks Gardermobanen, og det virker som nordmenn flest oppfatter dette som høyhastighets-tog, men dette er da altså helt vanlige standard baner i resten av verden. Dette er slike baner jeg mener vi bør satse på i Norge i fremtiden og jeg skal forklare hvorfor.

ICE-tog i Tyskland, et høyhastighetstog FOTO: Kyrre Dahl

Utfordringen er at jo raskere toget skal kjøre jo rettere og flatere må linja være. I tillegg må man begrense antall stopp. Generellt kan du si at dobler du hastigheten må svinger og bakker være fire ganger så rette og flate. Dermed kommer f.eks en 300 km/t - bane mellom Bergen og Oslo til å gå omtrent bare i tunnel, blant annet en kjempelang tunnel under Hardangervidda eller Haukelifjell. I tillegg får den ikke stoppet noe sted underveis, så den blir lite nyttig for samfunnsutvikling i regionene den kjører gjennom.

En standard bane, der togene kjører i 200 kilometer i timen er mye mer fleksibel, tåler mer svinger og bakker. Den blir ikke bare mye rimeligere, den kan også betjene noen stasjoner underveis og banen egner seg for godstog. En annen fordel er at på en slik bane kan man benytte eksisterende materiell, mens man på en 300 km/t-bane må investere i spesiallagde togsett blant annet fordi man må ha et helt annet signalsystem, inne hos togfører.

Det neste er at forskjellen blir ikke så stor i reisetid som mange tror. Det er cirka 500 kilometer mellom Oslo og Bergen. Siden toget nødvendigvis må akselere og bremse vil et tog i 300 km/t kanskje klare turen på 2 timer, antageligvis noe mer fordi den skal ut av Oslogryta. Et tog som går i 200 km/t vil ha noe lettere start og stopp og kan klare non stop på 2 timer og 45 minutter. Med to til tre stopp underveis er vi fortsatt på 3 timer, som er den tiden man bruker ved å fly, inkludert ventetid og til og fra flyplassen.

Nå vil jeg påpeke at jeg ikke er noen ekspert på å bygge tog, jeg har dermot fulgt godt med fra sidelinjen som blogger og journalist, så ta høyde for noen småfeil i utredningen, men jeg tror dette blir sånn nogenlunde riktig. Et annet argument for 200 km/t-baner er jo at man da kan bruke en del av infrastrukturen som finnes eller er under planlegging, f.eks Ringeriksbanen. Men uansett hvordan man snur og vender på det så blir faktisk det aller viktigste å få mer kapasitet gjennom Oslo, fordi det er knapt nok plass til et tog til i Sentrumstunnelen i Oslo.

Mer om: tog i Norge - Flere blogginnlegg: i BLOGGARKIVET
Alle bilder: Reisemedtog.no - Følg oss på FACEBOOK eller INSTAGRAM

Annonse