27.05.2021 - skrevet av: Kyrre Dahl - Flere innlegg: i ARKIVET
Det er mange misforståelser og feilaktige myter forbundet med konkurranseutsetting av tog i Norge. Det er alt fra den ekstreme påstanden om at utenlandske private aktører har overtatt alt av tog i Norge og tjener grovt med penger på det, til den mer forståelige, men ikke helt korrekte myten om at ting har blitt dyrere og mer komplisert. Her prøver jeg å rydde opp i noen av de mange misforståelsene som tydeligvis mange sitter med.
Sørtoget på Kristiansand stasjon
Bare for å klargjøre det, jeg er hverken for eller i mot privatisering av prinsipp. Etter ha tilbragt årevis på skinner i Europa har jeg sett privatisering som fungerer og privatisering som ikke fungerer, akkurat som jeg har opplevd statlig drift som fungerer og statlig togdrift som ikke fungerer. Mitt utgangspunkt er at jeg syntes ikke tog i Norge var spesiellt mye å rope hurra for under NSB, så la nå andre få sjansen til å slippe til, så vi kan evaluere hva som er best. Viktig er det selvsagt å merke seg at min vinkel er som togpassasjer, det kan være helt andre faktorer som spiller inn f.eks for ansatte eller myndigheter/politikere. Hva er min dom så langt? Vel, ting har kanskje ikke blitt så mye bedre, men de har ikke blitt så mye verre heller.
La oss ta den mest sinnsyke myten først, nemlig at NSB er helt borte og at utenlandske kapitalister har overtatt alt av tog i Norge. Dette er så fullstendig feil at jeg vil påstå enhver som sier noe sånt avslører umiddelbart at de overhodet ikke har peiling på hva de snakker. NSB er riktignok delt opp i en rekke underselskaper, men de fortsatt eid av Staten. NSB har, som jeg trodde de fleste visste, skiftet navn til VY. Det er kanskje det dummeste de kunne gjøre merkevaremessig, men det er fortsatt det samme selskapet som før. Det er NSB, altså nå VY som kjører de aller fleste togene her i landet. Så langt har Go-Ahead overtatt togtrafikken på Sørlandsbanen og Jærbanen, mens SJ har overtatt all togtrafikk nord for Lillehammer. VY har vunnet anbudet på Bergensbanen og står fortsatt for 80 % av all togtrafikk i Norge. Den største delen er lokal og regiontrafikken på Østlandet, som Vy fortsatt driver på kontrakt fra Staten. Legger man til at statlige Bane Nor eier skinnene og flere andre statlige selskap er 99 % av alt som er av tog i Norge fortsatt eid og driftet av Staten. Så dette er en myte man bare kan glemme.
En annen myte er at togtilbudet har blitt dårligere med konkurranseutsetting. Det er nok en gang helt feil, snarere tvert imot. Antall avganger er akkurat det samme som før og alle som har fått konsesjon har løfter om å øke antallet avganger. Grunnen til at det pr. i dag er færre avganger er rett og slett koronapandemien. Alle togselskaper kjører nå på oppdrag fra Samferdselsdepartementet, som betaler konkret for et minste-tilbud. Ja, togselskapene kan på eget iniativ sette inn flere tog, men hvorfor skulle de det når de togene som har gått på langdistanse i vinter har vært nesten tomme? Og hvorfor skulle vi skattebetalere betale for å kjøre enda flere tomme tog? Hvis man med tilbud tenker på selve togvognene, så er det åpenbart at det ikke er blitt dårligere. Alle togselskaper kjører nemlig nøyaktig de samme vognene som før, gjerne med de samme ansatte også. Her vil det være noen som har andre faktorer de mener er blitt dårligere, men jeg tror mange egentlig mener at det har blitt annerledes?
En tredje myte er at privatisering har gjort det dyrere å ta tog. Dette er delvis helt feil. Billettprisene er nemlig regulert av myndighetene og en full pris billett koster nøyaktig det samme som den gjorde før. Men, jeg skriver delvis feil, fordi det er noen som opplever høyere priser. Før kunne man kjøpe en Minipris-billett fra og til hvilken som helst stasjon i Norge. Slike rabatterte billetter er det togselskapene selv som setter pris på og må du bytte selskap underveis så må du altså kjøpe to "minipris"-billetter. De heter ikke det lenger heller, men la oss kalle det Minipris for enkelhets skyld. Men, det er feil å påstå at dette er en stort problem. Jeg fant noen tall for noen måneder siden som skulle tilsi at det er 3-4% av passasjerene på Sørlandsbanen som skal videre med tog fra Oslo, inkludert de som kjører på full pris. De aller aller fleste kjører bare med et selskap. Dessuten så kan denne omleggingen også føre til noen får billigere billetter enn før, men på grunn av korona er det umulig å si.
Den myten som har mest hold i seg er at NSB er delt opp i en rekke underselskaper der alle direktørene har million-lønninger. Bortsett fra at en slik påstand lukter politisk rødt er det riktig at det som en gang var ETT selskap nå er delt opp i mange underselskaper som driver med hver sin spesialiserte virksomhet og at dette har mye med konkurranseutsetting å gjøre. Men, så man huske at NSB var en mastodont av en bedrift og at dette er lettere å forstå poenget med hvis man ser det fra politikernes ståsted. Det ville være umulig for eksempel å la NSB styre skinnegangen dersom NSB skulle konkurrere med andre aktører på de samme skinnene. Bane Nor er fortsatt statlig, men skal være en nøytral aktør som behandler alle selskap likt. Det har vært et problem, bl.a. i Tyskland, der Deutsche Bahn fortsatt drifter skinnegangen. De har fått mye pepper for å favorisere sine egne tog mot konkurrentene. En annen ting er at både DB og SJ i Sverige har fått mye kritikk for sine billett-løsninger, der de selvsagt prioriterer sine egne tog. i Norge er det løst med et eget billett-selskap, ENtur. Det er faktisk forståelig at de gjorde det på den måten, selv om selv jeg synes de kanskje har overdrevet oppdelingen.
Vel, det kommer jo an på hva man sammenligner med. Man må huske at lønninger og levekostnad generellt er på et svært høyt nivå i Norge, hvorfor skulle ikke togbillettene være i samme klasse? Sett ut fra lønnsnivå vil jeg påstå at full pris på tog i Norge faktisk ikke er spesiellt dyrt sammenlignet med andre land i Vest-Europa. Og det finnes muligheter for å få rimelige billetter. I en del land i Øst-Europa er fortsatt togbillettene sterkt subsidiert og latterlig billige sett med norske øyne, men det blir jo en rar sammenligning. Det man har vært flinkere til i noen andre land er å tilby rabattordninger, f.eks kan du reise rundt en hel dag i en tysk delstat for 100 kroner pr. person hvis du finner det riktige tilbudet. Et slags Norgespass, der man kan kjøre så mye man vil med tog i en begrenset periode hadde gjort seg for oss som er glade i tog, men jeg har også en viss forståelse for at det er litt vanskelig å få til og det har faktisk ikke noe med privatisering å gjøre. Det er myndighetene som evt. bestemmer seg for en slik løsning.
Som nevnt innledningsvis ser jeg dette fra en togbrukers synspunkt. Jeg tviler ikke på at de som før var ansatt i NSB nå føler seg overkjørt, har fått andre arbeidsoppgaver og ny arbeidsgiver. At de føler at jobben har blitt mer usikker har jeg forståelse for, det samme gjelder hvem som har ansvaret for hva. Det er nesten umulig for en utenforstående å forstå nøyaktig hvilket firma som har skylden når toget stopper opp, er det de som eier togvogna, de som drifter den eller de som forvalter skinnegangen? Men, jeg tror egentlig ikke det er det de fleste passasjerer bekymrer seg for.
Konklusjonen er, som jeg begynte med, at ting har kanskje ikke blitt så veldig mye bedre, men de har heller ikke blitt spesiellt mye verre. Koronapandemien har skylden for det meste av innskrenkninger vi har sett så langt og det har bare vært normal togdrift i noen få måneder etter at Go-ahead som første aktør begynte å kjøre tog i Norge. Dermed har forbedringene vi ble lovet uteblitt og det er rett og slett umulig å si hvordan dette kommer til å gå. Jeg holder fortsatt en knapp på å la dem få en sjanse før vi kan evaluere dette. Men, det er klart: synes du at togene var fantastiske under NSB, alltid i rute etc, så skjønner jeg jo at du klager over at noen andre overtar.
Flere blogginnlegg: i BLOGGARKIVET - Mer om: Tog i Spania
Alle bilder og videoer: Kyrre Dahl/reisemedtog.no - Følg denne siden på FACEBOOK eller INSTAGRAM